Reiseblog for Elisabeth og Johnny

Kerala er den staten i India der de færreste ikke kan lese. De har også lange tradisjoner med venstresiden i ledelsen og mindre sosiale forskjeller enn i resten av landet. Legger man til en lang, fin kyst, vakre elveløp(de såkalte backwaters) og god sjømat kommer man til en lovende start.

Fordi vi nærmer oss slutten av turen rakk vi ikke mer enn ett stopp i denne staten og valgte derfor den største og mest sentrale plassen: Cochin.

Lite mas, hyggelige mennesker, vakker natur og kokosnøtter gjorde dette til et trivelig sted å besøke, og vi angrer litt på at vi ikke kom oss nedover hit tidligere på turen, men, men.

Blide og fornøyde satte vi oss til slutt på toget for siste etappe i India: til Bangalore der flyet vårt går hjemover om få dager.

Nå frister det faktisk med litt overskyet oslovær og en kaffe i parken, borte bra, men hjemme best?

En katikali-danser sminker seg før forestillingen

Historier fortelles med dans og ansiktsmimikk. Her demonstreres bruk av øynene for å fortelle og beskrive.

I full kostyme. Her får vi en demonstrasjon på hva Katikalidans er. De ekte forestillingene pågår i templene gjennom hele natten og beskriver de gamle, kjente store bøkene i hinduistisk litteratur. (Ramayana og Mahabaratha?)

Båttur i "the backwaters"....

...med innlagt kokosnøttpause (kokosnøttene ble selvsagt hentet rett ned fra palmene mens vi ventet)

Kinesiske fiskegarn ble fremdeles brukt til fangst i Fort Cochin

Europeisk inspirert arkitektur i old cochin

Her bodde en gang Vasco da Gama

Vi har lest og hørt en del om Ayurveda - tradisjonell indisk naturmedisin og fant ut at dette var en god mulighet til å teste ut litt hva Ayurveda innebar samtidig som vi tok det med ro og kanskje fikk ligget litt mer på stranden.

Vi fant derfor en luksusresort ved Gokarna i staten Karnataka som tilbød en ukes behandling med foryngelse og renselse som mål og som også lå i kort avstand til en strand. Uken ble tilbragt med forskjellige oljebehandlinger, sunne og gode vegetariske måltider og en masse avslapning. I ettertid vet vi ikke helt om vi ble så mye yngre og renere, men vi hadde det i hvertfall ganske deilig mens det pågikk. En vanlig dag bestod av

• frokost
• yoga
• en times oljemassasje med eteriske oljer
• litt avslapping i hengekøya
• lunsj
• hodebunnsmassasje mens lunken olje helles over pannen
• en liten tur på stranden
• middagshvil
• middag
• en liten aftentur eller etpar timer med en god bok
• snork
• gjenta

Etter en uke var det på tide å komme seg videre. Vi hadde tenkt oss sørover til Kochin i Kerala, men det viste seg vanskelig å få skaffet togbilletter dit. Vi satte oss derfor på et lokaltog til nærmeste større by i riktig retning: Mangalore. Fire timer med ureserverte plasser i en vogn der det ikke en gang var ledige ståplasser var en veldig autentisk opplevelse, men fristet ikke til gjentagelse. (Selv om solnedgangen over elver og palmetrær var verdt nesten hele den slitsomme turen.)

Om beach

En av de høflige og litt rare skiltene vi så mange av i India

Massasjedamene og massasjebordet (Johnny hadde sitt eget massasjebord og to massasjemenn.)

Denne damen gikk hele dagen og vannet slik at hele resorten skulle være fylt med grønt og blomster

Blomstrende trær så vi mange av gjennom hele turen. Dette sto rett utenfor vår bungalow.

Varmen og maset har vært litt drøy så langt i India, problemer med å få tak i tog og flybilletter har det også vært - så planene våre har blitt endret rett så ofte. Nå er det kysten og Goa som står for tur, mye grunnet 7-8 grader celcius lavere temp enn ved ørkenen`+ bademuligheter + utenfor sesong så mulig mindre mas.

Jeg gledet meg i alle fall veldig. Første stranda ble derfor en gedigen skuffelse. Øde (som er helt greit), skittent og forsøplet, et svært båtvrak rett utenfor, masse lastebåter og lektere rett i nærheten av stranda. Candolim var navnet på denne plassen. Vi hadde i utgangspunktet tenkt oss til et lite gjestehus på stranda litt utenfor begivenhetenes sentrum, men med utgangspunkt i at det var absolutt ingenting som skjedde og at stranda var rød og rufsete gjorde vi litt om på planene og fant et hotell med basseng. To dager ved bassengkanten var helt spiselig, men forflytning litt lenger sørover langs kysten til en annen strand føltes nødvendig.

Benaulim viste Goa fra en langt mer spiselig side. Fire flotte dager med god mat, masse bading og strandliv. Jeg fikk virkelig tatt fram autisten i meg der jeg lå og myste ut over bølgene. Hvit nok strand og lite folk, men med strandstoler og serverings-"shacks" tilgjengelig. Eneste skår i gleden var at de hadde lokalvalg der - som inkluderte 4 - fire "dry days" på rappen (ittno øl eller slikt).

Dyrelivet var også interessant. Advarsler om å ikke tusle over rismarkene i mørket etter en dag på stranden pga slanger (cobraer) var reelt nok for på vår daglige strandpromenering etter frokost spottet vi flere døde slanger. Hva de gjorde på stranda var litt mer usikkert. Andre døde dyr på beachen var blant annet skillpadde, delfin, krabber, fugl og sikkert mere til. Vi fikk også spottet en skikkelig stilig fugl som vi aldri har sett før, nemlig den som vi tror heter Kingfisher (den liknet i alle fall på fuglen som er avbildet på Kingfisher øl).

Etter Goa venter Gokarna, enda lenger sørover. Her har vi imidlertid booket et opphold på luksusresort med Indisk naturmedisinsk behandling på menyen. Me lyt sjå kan ditta vil bringe.

Candolim kom komplett med båtvrak på stranden

Her var det mye hyggeligere!

Litt gammelt, litt slitent, men rent og hyggelig: hotellet i Benaulim het L'amour.

Vi skulle egentlig ha vaert etpar dager i Mumbai. Som det fremgaar av forrige blog ble de to dagene brukt til aa sitte fast i Jaipur. Vi fikk derfor bare en dag mellom to nattog i Mumbai. I utgangspunktet trodde vi at det skulle vaere like greit. I foelge alle guideboekene var dette den mest masete og slitsomme byen i hele India, saa da var det jo like greit at vi ikke skulle vaere der saa lenge....

Men, det viste seg aa vaere feil. Store groenne plener med cricketspillende unggutter og gamle gotisk, britiske universitetsbygninger, store airkonditionerte bokhandlere og ordentlig kaffe gjorde Mumbai til en riktig trivelig by. Vi opplevde ikke mye mas, og moette to hyggelige alenereisende damer paa nattoget som var helt enige med oss. Saa Mumbai har kanskje faatt et ufortjent daarlig rykte? (vanskelig aa si etter 12 timer i byen, men i hvert fall verdt et forsoek hvis du er paa de kanter.)
Nattoget videre tok oss i retning stranden og Goa...paa tide med et bad i varmen!

Jernbanestasjonen

Universitetet - litt britiskinspirert ???

Strandpromenaden (legg merke til alle skyskraperene i bakgrunnen)

Naar man skal kjoepe togbilletter i India boer man sjekke at den billetten man faar faktisk er den billetten man har bedt om. Dette laerte vi den vanskelige veien: fem minutter foer toget til Mumbai skulle trille ut fra stasjonen i Jaipur oppdaget vi at vaare billetter (som undertegnede hadde kjoept) var til toget som skulle gaa om to dager. Saa, slukoeret tuslet vi oss av toget igjen og tilbake paa hotell i Jaipur to dager til. Jeg tror det er ca seks maaneder siden jeg har sett Johnny saa sint, men det gikk jo fort over i hvert fall! (En liten pils og en halv time senere klarte han ogsaa aa smile igjen.)
Ja, ja, vi hadde jo ikke saa mye mer aa gjoere i Jaipur, men vi fikk da spist litt god mat, lest litt boeker og tatt det litt med ro i skyggen paa takterassen paa det trivelige hotell Pearl Palace.

Johnny med bok på takterrassen på hotell Pearl Palace

mer takterrasse (legg merke til juleglitteret-en vanlig dekorasjonsform på indiske restauranter)