Reiseblog for Elisabeth og Johnny

Kerala er den staten i India der de færreste ikke kan lese. De har også lange tradisjoner med venstresiden i ledelsen og mindre sosiale forskjeller enn i resten av landet. Legger man til en lang, fin kyst, vakre elveløp(de såkalte backwaters) og god sjømat kommer man til en lovende start.

Fordi vi nærmer oss slutten av turen rakk vi ikke mer enn ett stopp i denne staten og valgte derfor den største og mest sentrale plassen: Cochin.

Lite mas, hyggelige mennesker, vakker natur og kokosnøtter gjorde dette til et trivelig sted å besøke, og vi angrer litt på at vi ikke kom oss nedover hit tidligere på turen, men, men.

Blide og fornøyde satte vi oss til slutt på toget for siste etappe i India: til Bangalore der flyet vårt går hjemover om få dager.

Nå frister det faktisk med litt overskyet oslovær og en kaffe i parken, borte bra, men hjemme best?

En katikali-danser sminker seg før forestillingen

Historier fortelles med dans og ansiktsmimikk. Her demonstreres bruk av øynene for å fortelle og beskrive.

I full kostyme. Her får vi en demonstrasjon på hva Katikalidans er. De ekte forestillingene pågår i templene gjennom hele natten og beskriver de gamle, kjente store bøkene i hinduistisk litteratur. (Ramayana og Mahabaratha?)

Båttur i "the backwaters"....

...med innlagt kokosnøttpause (kokosnøttene ble selvsagt hentet rett ned fra palmene mens vi ventet)

Kinesiske fiskegarn ble fremdeles brukt til fangst i Fort Cochin

Europeisk inspirert arkitektur i old cochin

Her bodde en gang Vasco da Gama

Vi har lest og hørt en del om Ayurveda - tradisjonell indisk naturmedisin og fant ut at dette var en god mulighet til å teste ut litt hva Ayurveda innebar samtidig som vi tok det med ro og kanskje fikk ligget litt mer på stranden.

Vi fant derfor en luksusresort ved Gokarna i staten Karnataka som tilbød en ukes behandling med foryngelse og renselse som mål og som også lå i kort avstand til en strand. Uken ble tilbragt med forskjellige oljebehandlinger, sunne og gode vegetariske måltider og en masse avslapning. I ettertid vet vi ikke helt om vi ble så mye yngre og renere, men vi hadde det i hvertfall ganske deilig mens det pågikk. En vanlig dag bestod av

• frokost
• yoga
• en times oljemassasje med eteriske oljer
• litt avslapping i hengekøya
• lunsj
• hodebunnsmassasje mens lunken olje helles over pannen
• en liten tur på stranden
• middagshvil
• middag
• en liten aftentur eller etpar timer med en god bok
• snork
• gjenta

Etter en uke var det på tide å komme seg videre. Vi hadde tenkt oss sørover til Kochin i Kerala, men det viste seg vanskelig å få skaffet togbilletter dit. Vi satte oss derfor på et lokaltog til nærmeste større by i riktig retning: Mangalore. Fire timer med ureserverte plasser i en vogn der det ikke en gang var ledige ståplasser var en veldig autentisk opplevelse, men fristet ikke til gjentagelse. (Selv om solnedgangen over elver og palmetrær var verdt nesten hele den slitsomme turen.)

Om beach

En av de høflige og litt rare skiltene vi så mange av i India

Massasjedamene og massasjebordet (Johnny hadde sitt eget massasjebord og to massasjemenn.)

Denne damen gikk hele dagen og vannet slik at hele resorten skulle være fylt med grønt og blomster

Blomstrende trær så vi mange av gjennom hele turen. Dette sto rett utenfor vår bungalow.

Varmen og maset har vært litt drøy så langt i India, problemer med å få tak i tog og flybilletter har det også vært - så planene våre har blitt endret rett så ofte. Nå er det kysten og Goa som står for tur, mye grunnet 7-8 grader celcius lavere temp enn ved ørkenen`+ bademuligheter + utenfor sesong så mulig mindre mas.

Jeg gledet meg i alle fall veldig. Første stranda ble derfor en gedigen skuffelse. Øde (som er helt greit), skittent og forsøplet, et svært båtvrak rett utenfor, masse lastebåter og lektere rett i nærheten av stranda. Candolim var navnet på denne plassen. Vi hadde i utgangspunktet tenkt oss til et lite gjestehus på stranda litt utenfor begivenhetenes sentrum, men med utgangspunkt i at det var absolutt ingenting som skjedde og at stranda var rød og rufsete gjorde vi litt om på planene og fant et hotell med basseng. To dager ved bassengkanten var helt spiselig, men forflytning litt lenger sørover langs kysten til en annen strand føltes nødvendig.

Benaulim viste Goa fra en langt mer spiselig side. Fire flotte dager med god mat, masse bading og strandliv. Jeg fikk virkelig tatt fram autisten i meg der jeg lå og myste ut over bølgene. Hvit nok strand og lite folk, men med strandstoler og serverings-"shacks" tilgjengelig. Eneste skår i gleden var at de hadde lokalvalg der - som inkluderte 4 - fire "dry days" på rappen (ittno øl eller slikt).

Dyrelivet var også interessant. Advarsler om å ikke tusle over rismarkene i mørket etter en dag på stranden pga slanger (cobraer) var reelt nok for på vår daglige strandpromenering etter frokost spottet vi flere døde slanger. Hva de gjorde på stranda var litt mer usikkert. Andre døde dyr på beachen var blant annet skillpadde, delfin, krabber, fugl og sikkert mere til. Vi fikk også spottet en skikkelig stilig fugl som vi aldri har sett før, nemlig den som vi tror heter Kingfisher (den liknet i alle fall på fuglen som er avbildet på Kingfisher øl).

Etter Goa venter Gokarna, enda lenger sørover. Her har vi imidlertid booket et opphold på luksusresort med Indisk naturmedisinsk behandling på menyen. Me lyt sjå kan ditta vil bringe.

Candolim kom komplett med båtvrak på stranden

Her var det mye hyggeligere!

Litt gammelt, litt slitent, men rent og hyggelig: hotellet i Benaulim het L'amour.

Vi skulle egentlig ha vaert etpar dager i Mumbai. Som det fremgaar av forrige blog ble de to dagene brukt til aa sitte fast i Jaipur. Vi fikk derfor bare en dag mellom to nattog i Mumbai. I utgangspunktet trodde vi at det skulle vaere like greit. I foelge alle guideboekene var dette den mest masete og slitsomme byen i hele India, saa da var det jo like greit at vi ikke skulle vaere der saa lenge....

Men, det viste seg aa vaere feil. Store groenne plener med cricketspillende unggutter og gamle gotisk, britiske universitetsbygninger, store airkonditionerte bokhandlere og ordentlig kaffe gjorde Mumbai til en riktig trivelig by. Vi opplevde ikke mye mas, og moette to hyggelige alenereisende damer paa nattoget som var helt enige med oss. Saa Mumbai har kanskje faatt et ufortjent daarlig rykte? (vanskelig aa si etter 12 timer i byen, men i hvert fall verdt et forsoek hvis du er paa de kanter.)
Nattoget videre tok oss i retning stranden og Goa...paa tide med et bad i varmen!

Jernbanestasjonen

Universitetet - litt britiskinspirert ???

Strandpromenaden (legg merke til alle skyskraperene i bakgrunnen)

Naar man skal kjoepe togbilletter i India boer man sjekke at den billetten man faar faktisk er den billetten man har bedt om. Dette laerte vi den vanskelige veien: fem minutter foer toget til Mumbai skulle trille ut fra stasjonen i Jaipur oppdaget vi at vaare billetter (som undertegnede hadde kjoept) var til toget som skulle gaa om to dager. Saa, slukoeret tuslet vi oss av toget igjen og tilbake paa hotell i Jaipur to dager til. Jeg tror det er ca seks maaneder siden jeg har sett Johnny saa sint, men det gikk jo fort over i hvert fall! (En liten pils og en halv time senere klarte han ogsaa aa smile igjen.)
Ja, ja, vi hadde jo ikke saa mye mer aa gjoere i Jaipur, men vi fikk da spist litt god mat, lest litt boeker og tatt det litt med ro i skyggen paa takterassen paa det trivelige hotell Pearl Palace.

Johnny med bok på takterrassen på hotell Pearl Palace

mer takterrasse (legg merke til juleglitteret-en vanlig dekorasjonsform på indiske restauranter)

Et par av plassene vi har bodd har det faktisk vaert kabel-TV og noen aviser har vi tittet litt i (India har visstnok flere tusen ulike aviser og mange engelskspraaklige). Det som har preget nyhetsbildet har vaert:

1. Richard Gere og Shilpa Shetty

Nei, den godeste Richard har ikke giftet seg med en raalekker Indisk skuespillerinne. Han har derimot deltatt paa en AIDS-tilstelning der han rakk aa gjoere seg bemerket med aa gi Shetty en klem paa scenen og en smask eller to paa kinnet. Det skulle ha ikke ha gjort!!

Konsekvensen av den tilsynelatende uskyldige hendelsen har vaert demonstrasjonstog paa linje med Muhammed-karikaturene. Richard Gere-ting har blitt brent, folk har protestert, han og Shetty har blitt anmeldt for aa vanaere den Indiske kulturen... Vi har hatt stor glede av dette. I ca to uker har akkurat denne saken vaert den store snakkisen her nede.

Det skal ogsaa sies at vi har sett noen musikkvideoer her som ikke staar noe som helst tilbake for amerikanske rap-videoer med rumpe- og pupperisting over en lav sko (men ikke noen kyssing - det hadde blitt for sterkt).

2. Cricket World Cup

India ble slaatt ut tidlig i de innledende runder, men det har ikke stoppet noen her nede fra aa folge med. Cricket er som ski-VM, fotball-VM og grand prix til sammen her nede i varmen. Nasjonalsporten uber alles i India og noe av et slag i ansiktet av lag som Irland og desslike gikk videre til de siste aatte, mens India maatte reise hjem i skam.

Det har vaert analyser av laget, av mesterskapet, av profiler etc. hele dagen. Nyhetskanalene har slaatt opp fortlopende resultatene (underveis) av kampene etter hvert som det skjer endringer (og i Cricket deles det ut mange poeng). Det har vaert ganske underholdene. Til og med bokhandlene er smekkfulle av litteratur om enkelspillere og historien til Cricket.

3. Diverse nyheter rund korrupsjon av ymse slag. Det er mye av det ogsaa her. Kjenner du noen i systemet forventes det at du faar spesialbehandling. Det har vaert politikere, politiet, offentlig ansatte ++ og snyltingen og snikingen har skjedd paa mange plan. Fint at de tar det opp i nyhetene i alle fall, men det er mye de ikke gjoer noe med - saapass virker veldig klart.

Det famøse kysset

Jaipur er den tredje byen i det gyldne turisttriangelet i denne delen av India. Delhi og Agra de to andre. Vi maatte selvsagt da innom Jaipur for aa fullfore treenigheten.

Rosa er en heldig farge paa disse kanter, saa i forbindelse med et kongelig besok for lenge siden vasket man mange av de gule veggene innenfor de gamle bymurene med rosafarge. Stilig. NOT.

Vi kunne ikke se et eneste rosa hus for vaar del, men det maa bero paa et definisjonssporsmaal. Fargen som preget bygningene i bazaaren og ellers var noe vi maa kunne kalle for laksefarget (jfr. Ross sin laksefargede yndlingsskjorte i en av Friends-episodene).

Jaipur var unnagjort paa en dag (Jantar Mantar, Palasset og the Palace of Winds), periferien av Jaipur neste dag (Amber) saa vi skulle ha vaert avgaarde til Mumbai dag tre. Slik gikk det ikke, men Elisabeth kan forklare hvorfor en annen gang.

I og med at vi ikke shopper noe saerlig med gamle og nye treting og slikt har det ikke blitt noe trasking i basarene ut over aa se hvordan ting er organisert. Ikke saa spennende - please look, only look, looking is free.. det kan bli noe repetitivt i det lange loep.

Den siste tiden har vi brukt i naerheten av Thar-orkenen, saa vi har ogsaa spottet noen kameler i gatene her og der i tillegg til de vanlige kuene.

Johnny og to av vaktene i palasset i Jaipur

Palace of the wind (her kunne kongens harem sitte og se på prosesjoner uten selv å bli sett.) - Laksefarvet?


I Jaipur-versjonen av jantar mantar fantes det egne observasjonsinstrumenter for hvert av stjernetegnene. Johnny poserer her på krepsens.

I Amber så vi mange slike apekatter

Da jeg var liten laerte jeg at man ikke skulle pille seg i nesa, prompe eller spytte....(i hvert fall i full offentlighet.)
Det ser ikke ut som indere flest laerer det samme. Jeg kan jo skjoenne at det kan vaere fristene aa kloe seg litt i nesa naar det kloer, men naar den jevne inder sitter med hele armen begravd opp til albuen i nesa si og etterpaa studerer noeye det som blir hentet ut maa jeg aerlig innroemme at jeg har litt problemer med hvor jeg skal feste oeynene. Naar det som blir hentet ut av nesen etterpaa blir gnidd av paa stolkanten har jeg litt problemer med aa smile, kall meg gjerne pirkete ;o)

Det samme gjelder spytting i alle fargenyanser. Mange her nede tygger paan- en slags tyggetobakk som gir hoey spyttproduksjon og knallroedt spytt. Store kladder med roed farge spyttes derfor ut hvor enn man befinner seg (ute eller inne spiller visstnok liten rolle.)Man blir flink til aa hoppe fort og gaa i siksak av slikt.

Vet ikke om noen av dere husker Seinfeldepisoden der han blir dumpet av en date fordi hun angivelig har sett ham pille seg i nesen. Han selv paastaar hardnakket at han bare kloedde seg paa utsiden av nesen?("it was not a pick, it was a scratch!"). Akkurat denne episoden av Seinfeld gikk tilfeldigvis paa indisk TV her en kveld. Jeg lurer paa om noen her nede syns den var morsom?