Det er i hvert fall vår og jeg har seriøst blitt bitt av håndarbeidsbasillen. Marianne tipset meg om et fint nettsted for strikkeentuisaster, og på 1-2-3 hadde jeg brukt opp søtten ettermiddager på rad med å søke etter oppskrifter, lese i foraer med teknikktips og laget meg en laaang ønskeliste over hva jeg hadde lyst til å lage. En av de viktigste oppdagelsene mine etter å ha tilbragt noen uker på ravelry.com er at det fins mange andre som meg der ute. Jeg syns det er riktig betryggende å få vite at en haug med andre mennesker her i verden hamstrer garn fordi “det var bare så godt å ta i", eller “den fargen klarte jeg bare ikke å gå forbi", og det er slett ikke uvanlig å ha en haug med halvferdige strikkeprosjekter i pose på pose i en krok av stuen som driver husstandens andre beboere til vanvidd fordi de alltid er i veien når man skal støvsuge for eksempel…

I tillegg har jeg begynt å jogge….(jeg forsøkte å kalle det jeg drev med for “løping", men ble fort satt på plass av en kollega. Det rette begrepet er kanskje faktisk “lunting", men jeg har bestemt meg for at jeg vil kalle det “jogging” inntil jeg eventuelt blir avslørt i lunting Målet foreløpig er å gjennomføre Sentrumsløpet. Det skal sies at jeg har trent en stund, men har til gode å løpe en hel mil sammenhengende, så målet er altså “gjennomføring", så får jeg heller ha tidenes dårligste gjennomføringstid på en mil. Fordelen vil være at det bare er en vei å gå!

Flyturen tok ca 13 timer med en liten mellomlanding ca halvveis i Sharjah (Forente arabiske emirater?). Mellomlandingen var bare for å skifte crew og fylle drivstoff, så en liten time til å strekke på bena var i grunnen helt greit. (Det så ut som de røyksugne på flyet satte stor pris på dette avbrekket).Flyoperatøren var Thomas Cook airlines, som ga et helt greit inntrykk. Ikke akkurat luksus, men grei plass til bena, et par måltider servert underveis og de utdelte ørepluggene gjorde susen når noen entusiastiske medpassasjerene tok litt for raust for seg av drinke-vognen.

Hotellet het Alpina phuket nalina resort and spa, og var mer luksuriøst enn vi kan huske å ha bodd på på lenge. Stort, rent, utrolig gode madrasser, aircon, fint bad, egen veranda med utsikt over bassenget. Stort fint basseng med badehåndkleservice, fin frokostbuffet og hyggelig personal.(Som forventet var det dårlig trykk på vannet i dusjen og varmtvann var ofte en mangelvare, men erfaringsmessig gjelder dette for store deler av denne regionen, så det gjorde egentlig ikke så mye).

Vi hadde på forhånd lest at Kata Beach også ble kalt “lille Sverige” og det stemte godt. Ofte følte vi oss hensatt til Kanariøyene med tilbud om svenske aviser og “kaffe og kanelbuller” i tillegg til at mange selgere startet en hver samtale med “tjänare". Den største ulempen med akkurat denne ordningen var at de fleste restaurantene bare serverte “turistmat", dvs pizza, spagetti, hamburgere og annet smakløst og kjedelig. All thaimat var utvannet til det ugjenkjennelige, og vi brukte flere dager på å finne restauranter som faktisk serverte grei thaimat når man ba om “spicy". Vi fant etterhvert to hederlige unntak (hvor vi faktisk fikk mat som nesten var for sterk), men vi foretrekker faktisk Johnnys panang-curry fremfor alle de vi testet ut på turen. Det er også viktig å påpeke at selv om vi ble servert svenske fraser og utvannede matopplevelser var alle veldig hyggelige, blide og omgjengelige på samme måte som vi har møtt tidligere over hele Thailand.

Hotellets eget spa var en glitrende opplevelse, og vi var innom flere ganger for både aromaterapimassasje, tradisjonell thaimassasje og “bodyscrub med honning” (hvem har sagt at Johnny er femi??)

Et annet lyspunkt var stranden som lå 7 minutter å gå fra hotellet. Det var selvsagt satt opp shuttelbuss slik at vi ikke skulle slite oss ut på veien og selvsagt hadde hotellet egne strandstoler og utlån av håndklær der også. Stranden var lang, bred, langgrunn og med lekker, hvit sand.

Alt i alt hadde vi to fine uker med deilig vær, bading, soling og avslapping. (Men, jeg tviler på at vi tar turen dit igjen, andre deler av Thailand frister mer, med litt færre svensker og litt mindre pizza).

trekkersider om samme nasjonalpark

golfbanen i nærheten

den offisielle nettsiden til Thailand turistbyrå

nasjonalparkoversikt

enda en turistinfoside (ikke offisiell??)